Våknet som vanlig i morges med litt lite søvn men tenkte at «ok dette får bli en bra uke samme hva».
Katter og unger ble skuffet ut etter frokost og tevannet på kok mens jeg fyrte i peisen. Er tross alt vinter og -6 er bra fyrevær.
Utover dagen ble det både grå farge i ansiktet på gubben med tilførende bla ding av hete og frysninger. Vi så etterhvert begge at dette betydde makspunktet for hva en mann faktisk klarer av smerter.
Før på dagen skulle smerteklinikken ringe tilbake men den gang ei, så da tok jeg saken fatt sjøl.
Fikk beskjed det var sykdom så dem hadde stengt telefonen og ingen tilstede.
Jeg ga meg ikke og ga dem tilstandsrapporten hvor dem da satte meg over.
For å korte ned denne sykt lange og absolutt overinnviklede måten å få hjelp på så 6 samtaler, 40 min venting hos fastlegen og litt kroner fattigere endte vi opp med 113 og mannen avgårde til sykehus for å få hjelp ..
Håper vi…
På dette tidspunkt ligger han der enda men såvidt en pille gitt og null mer svar…
4 timer etter akutt å ha blitt hentet så er det bare å smøre seg med tålmodigheten man som oftest mangler og håpe dette er starten på en litt mindre tung hverdag for mannen..
-fortsettelse følger….
