Vinterferie gitt oss av nav

Hallo alle og søndagen er her.
Dagen føre noen får ferie mens vi andre er ferdige.
Ferien vår ble aktivt sponset av nav med tilhørende sofasliting, klesvask og kjøring til trening og møter.
Medfølgende tur på apoteket og en aldri så liten kaffe som man vet gikk litt over budsjettet vi hadde fått.

Vurderte vaske bil men minusgradene gidder ikke flytte på seg enda så den utgikk denne uka .prøver igjen snart. Ser da fortsatt fargen på bilen.(grå så litt inkognito)

Gutta har fått utført imponerende mange timer på rævva med nye spill, liten fylletur på 20 åringen hvor vi er sjåfører og ellers har vi levd som alle andre uker sponset av nav.
Vi sitter som vi pleier hver ferieuke og håper på «neste år». Samme som vi sa om bryllupsreisen da vi giftet oss for 4 år siden… vel, vi lever i håpet, bruker pengene vi er sinnsykt glad over å ha på melk og brød og de vakre strømregningene som kommer av å holde stumpen såpass varm vi merker forskjell på inne og ute.

Søndagen i dag bare latet vi oss med kebab (hjemmelaget ), serier, gaming og som dreven husmor ble klesvask prioritert. Nå er vi klar for ny uke med mer møter, jobbvurdering på gubben, og legetime . Ny spennende uke for de med lønn fra nav..

(Fortsatt veldig glad for de pengene altså)

Håper alle har hatt/vil få en fin ferie. Nyt solen og gled dere mot vår hvor alle varmeovner kan skrus av..

Husker vi lo av de gamle som måtte sove ettermiddagsdupp

«Tenk å være så gammel at du må sove så tidlig a»
Vi lo litt og hadde null peiling.
For jaggu er det å duppe på sofaen etter rundet 40 en snabla digg luksus.
Du tåler ikke like mye som før.
Kroppen sier at her skal man kapitulere til en myk firkant som kjennes som lambi rett mot kinnet.

Man setter på en serie man tror er spennede nok for skal jo bare slappe av litt etter middag.
Borte vekk…

Denne gangen er det jeg som fiser av. Ikke noe jeg gjør hele tiden men i dag hadde jeg ikke sjans til å holde meg våken.
Jeg må innrømme at hvis alle ferier er som denne står jeg over. For hvem har egentlig ferie? Ikke vi foreldre.

Sånn helt ærlig tror jeg at siste 12 mndrs kjør begynner å gi meg ikke bare grå hår men kroppen føles 15 år eldre ut enn den burde.
Sove og hvile begynner tidligere hver kveld og holde seg våken på natta på vinteren er totalt fraværende.

Uansett er det helg. Tacoen fortært og den lille godteposen som gir samme dårlige samvittigheten står på bordet.
Jepp det er fredag.

Ha en god en folkens;)

Dikt til haterne

Jeg og mannen min sitter ofte og leser om folk og. mottar selv både shaming og negativitet rundt det å vøre syk og uføre.
I går datt det ned endel ord jeg satte sammen til et dikt/sang om temaet .

Et samfunn burde bygge opp og huske at vi alle kan trenge hjelp.

Les og kommenter gjerne..

Kjenner noen seg igjen???

NOK!!

Haterne lytter aldri for å forstå
men kun for å finne litt mer å hate på.
Å vrenge og vri på alt som blir sagt
så dem etterpå kan spy det ut i forakt
For mennesker dem faktisk aldri har møtt
men mener dem vet alt om fra dem ble født

Det nytter ikke å si noe imot de som hater og tror
Da mangler du innsikt og bebreides for alle ord
Det snakkes uten tanke på konsekvens eller sannhet
For slikt er ikke viktig når ekkokammeret samles
For ekko er det vi dessverre nå har fått
Mens andres ønske om å bli respektert blir temmelig raskt avslått.

Samfunnet driver en skinnhellig krig
hvor enkelte grupper skal straffes og kjenne det svir
Om du blir utsatt for traumer eller er så dum å bli syk
Skal du hates på for navere er jo så jævla dyrt

Hateren kommer med lange taler
Om svindlerne på nav og dems løgner og planer
Om uføre og leve fritt på staten
for er det ikke det alle latsabber forlanger
Dem kommer med ord som fester seg som sannhet og her er litt av dem enkelt satt sammen:

Er skatten vår du snylter på din jævla latsabb
Du gidder ikke jobbe men vil gjerne spise samme mat
Som oss som jobber fra åtte til fire
Så sitter du der hjemme på rævva og glemmer å vise
Som sant er , at du egentlig bare ikke gidder
For gjett om vi har gjennomskuet deg
Din svindler og gnier
Bare ekte arbeidere har skikkelige verdier
Og her får du trygd fordi du sutrer og griner

Ønsker du noe får du jobbe for faen
Jeg er lei av deg din svindler og naver
Vi må stramme inn krava
For å få av staten er for lett
Når de syke kan reise til syden og på fester blir sett
Uten antydning til smertene de påstår de har
Og gjett om vi skal fortelle dette til nav
For kan du drikke kaffe og trene flere dager
Skal du jaggu meg jobbe og bidra og ikke forbli en giddalaus naver

Slike ord blir slengt etter altfor mange
Som sliter seg gjennom både skam og anger
Man ønsker kun å jobbe og bidra som før
Men ber man om litt hjelp møter man nav med stengt dør
Send en melding og vi svarer om 3 dager
Og gjør du ikke nok
Trekker vi for antall dager
Man skal bevise og bevise ar man faktisk burde få
Nok til å leve av når man uten jobb igjen står
For jobben ble borte og dermed lønna
Men ifølge de som er eksperter så finnes det alltid litt mer man kan gjøre

Alle har litt restarbeidsevne og krefter som forventes
At skal settes av til jobb mens resten av livet bare kan vente
Familie og kropp er ikke lenger relevant
For verdien av et menneske måles i jobben du kunne hatt
Men Ingen tar hensyn til hvem du ellers er
For tjener du ikke de rette pengene
Er du egentlig bare til besvær

Så la oss sette på kartet kampen for å få
Verdien på et menneske uten at det foran må stå
NOK!!

Skrevet av Tina

Ja hva skal en si…

Startet dagen fresht og logget meg inn på en snap jeg ble spurt om å gjeste på. Fmogmeg. Trivelig skulle dette bli og temaet er mat og fibro, noe jeg absolutt kunne skravle lenge om.
Vel, hadde jeg enda klart å tenke litt med mitt surrete fibrohode ville jeg husket at i dag var det ikke den 23 så hadde jeg sluppet å sitte å lure på hvorfor jeg ble logget ut hele tiden. For noen andre drev nemlig å logget inn:
den som faktisk skulle snappe i dag!

Vi lo litt av det og jeg tenkte at jeg fikk bare gyve løs igjen i morgen. Men hva skulle jeg nå gjøre denne dagen? Måtte lissom bruke hodet på nytt, endre listene og prøve å huske om jeg hadde glemt noe.
Fikk jeg gjort noe av det tror du? Veldig lite. Kroppen har slått seg vrang, ble masse kjøring hit og dit. Gubben fikk en smell og dermed endte min karriere i kveld med varmeflaske, ei pille og Netflix i sengen kl 20…

Jeg er rævva på å ha fibromyalgi eller være dårlig generelt. Men får håpe jeg lærer tilslutt.

Uansett ble både unger og gubben servert middag, klærne vasket og oppvaska tatt .jr kjørt til og fra trening og alle er egentlig tatt vel hånd om. Dermed tillater jeg meg å slenge meg i sengen for å bare være litt sutrete med mine egne problemer en liten stund.

Fortsatt god lillelørdag:)

Den viktigste tiden på døgnet for meg.

God morgen og god fastelaven.
Baker du denne søndagen eller gjør du som meg med ferdigkjøpte boller og visper litt krem?
Jeg feirer veldig få helligdager men prøver å ha noe som f eks fastelavensboller eller påskeegg til gutta selv om dem er store . Jeg tenker man skal lage dagene slik man ønsker selv jeg.

Morgenen er en viktig tid. Ikke bare for meg men for meg og gubben som par. Slipper ut kattene og ser nyheter føre noen andre i huset våkner. En kopp kakao eller te (kaffe er for voksne og det er vi visst ikke enda)mens vi skravler og leser litt på telefonen.

Helgen gikk veldig fort denne gangen og lurer litt på om jeg fikk så mye gjort egentlig her jeg sitter nå med håret til alle kanter. Også en liten greie morgenen brukes til for min del. Tenke over hva som skal skje og ikke skjedde. Jeg lager lister i hodet jeg sjelden rekker følge men tanken er god da…

Men denne søndagen er det ingen planer bortsett fra den obligatoriske rydde kjøkken og vaske ulltøyet til jr som skal på tur til Trysil i morgen. Vinterferie og greier så da må det jo skje litt.

-kaffeskål og god fastelaven

Dra hue ut av rævva!!!


Debatten må opp og frem..

Enkelte må få hodet ut av rævva og få seg litt oksygen… For lufta virker sinnsykt tynn der dem lever. Jeg blir flau og virkelig småuggen av å se hvordan folk behandler andre. Har vi ikke lært bedre?
Hvorfor hater du på andre syke?

La oss se litt på denne saken:

Hva skjer når mennesker med usynlige sykdommer ber om hjelp!???

Jo dem får høre dem tar penger og tid fra de «ordentlige syke».?
Hvor i verden ble det greit å sette prislapp og skala på mennesker man hverken kjenner eller er har som pasient.

Samfunnet er fullt av fordommer, hat og dette blir ikke bedre. Vi ser behovet for hjelp blant folk i alle aldre og med både fysisk/psykisk sykdom øker . Mens hjelpetiltakene minsker. Midlene er ikke der. Ikke nok personell osv osv.
Men trenger vi da virkelig enda mer problemer ?

Hva får et menneske til å fortelle et annet at dem ikke fortjener eller har behov for hjelp?
At du tar livet av andre fordi du f eks ringte ambulanse?
Nå er dette de ekstreme tilfellene men noe vi personlig har erfart.

Når man har vondt eller trenger hjelp blir man i det offentlige oppfordret til å søke hjelp. Men møtes altfor ofte at du ikke er syk nok eller dem ikke ser behovet på nåværende tidspunkt. Terskelen blir da for mange enormt høy føre dem tør søke hjelp igjen. Vi skaper en bølge av usikkerhet og følelsen av å være til bry.
Denne følelsen er ganske vanlig fra før for mennesker med kroniske lidelser og smerter.

Så har vi de som skriker høyt om hjelp selv etter mange avslag. Som snakker åpent om hvordan det er å leve med sykdommer og dermed er det snakkis blant uvitende mennesker som elsker å sette pris og verdi på andre.
Dette deler dem gladelig på forumer eller i kommentarfelt på innlegg hvor mennesker våger å være åpne.

Folk er så stygge. Sjalu og unner ingen noe med mindre dem jobber 8-16 og «bidrar» til samfunnet. Du snylter og syter. Dem kaller det å marinere seg i egen sykdom som
Visstnok er et valg!!

Jeg er glad det er mange med vett og viten som er mer enn ivrige på å vise og endre denne trenden med å shame spesielt usynlig syke!!!
Alle mennesker har verdi og fortjener hjelp når du har vondt.

Vis heller glede for de som får hjelp. Vis støtte for de som sliter. Ikke tråkk på mennesker bare fordi du har bestemt dem ikke gjør eller er slik DU mener dem skal være.

Medmenneskelighet !!!

Hvordan gikk det med gubben ?

I går ble dagen alt annet enn forventet og det leste dere om i forrige innlegg.
Men hvordan gikk det egentlig på sykehuset med gubben?
Vel, jeg er sinnsykt glad dem nå skal prioritere mer penger inn til sykehusene og håper køer går ned og hjelpen går opp. For ved akutt behov for smertelindring føler jeg vel nesten 4 timer uten så mye som en Paracet ikke kan kalles akutt smertehjelp. Fulle akuttmottak er ikke noe nytt men når ambulansen henter deg men ikke vet hvor dem skal føre lenge etterpå sier jo sitt.

Jeg og alle andre som har vært syke er vanvittig takknemlig når vi fikk hjelp. Men er faktisk når det ikke funker fokuset må også ligge. Hva kan forbedres og hvor lenge er det forsvarlig å la en pasient ligge?
Alvorlighetsgrad skal vurderes men da målet finnes leger tilgjengelig for å ta vurderingene.
Skummel utvikling!!

Uansett så ble gubben etter mange timer skrevet ut med morfintablett i lomma og meg som måtte kjøre 2 timer tur retur sykehus sent på kvelden. Han fikk resept frem ril neste time på sykehuset i mars så 22 dager med fortsatt ganske store smerter.

Dagene nå blir å bruke på å vente og bare gjøre dem så gode som mulige. Vi klager ikke men føler det kan forbedres. Tenker også på de med ennå mer slutte behov som også ventet i mange timer. Jeg er glad gubben min er såpass sterk i både hjertet, hodet og ikke minst kjeften. Han står på. Vil tilbake til livet som det var i både jobb og som mann og far…

Ellers var det legetime med en av sønnene føre jo balltrening med yngstemann. Og nå kjenner jeg sengen skriker litt på meg. Har jo tonn med husvask som jeg henger etter med..hehe bare å glede seg til i morgen gitt..

Mandagen endte med ambulanse

Våknet som vanlig i morges med litt lite søvn men tenkte at «ok dette får bli en bra uke samme hva».
Katter og unger ble skuffet ut etter frokost og tevannet på kok mens jeg fyrte i peisen. Er tross alt vinter og -6 er bra fyrevær.

Utover dagen ble det både grå farge i ansiktet på gubben med tilførende bla ding av hete og frysninger. Vi så etterhvert begge at dette betydde makspunktet for hva en mann faktisk klarer av smerter.

Før på dagen skulle smerteklinikken ringe tilbake men den gang ei, så da tok jeg saken fatt sjøl.
Fikk beskjed det var sykdom så dem hadde stengt telefonen og ingen tilstede.
Jeg ga meg ikke og ga dem tilstandsrapporten hvor dem da satte meg over.

For å korte ned denne sykt lange og absolutt overinnviklede måten å få hjelp på så 6 samtaler, 40 min venting hos fastlegen og litt kroner fattigere endte vi opp med 113 og mannen avgårde til sykehus for å få hjelp ..
Håper vi…

På dette tidspunkt ligger han der enda men såvidt en pille gitt og null mer svar…
4 timer etter akutt å ha blitt hentet så er det bare å smøre seg med tålmodigheten man som oftest mangler og håpe dette er starten på en litt mindre tung hverdag for mannen..

-fortsettelse følger….

Pleide logge av denne dagen

Dette bildet delte jeg på min snapkanal i dag…

Du må jo være glad på andre sine vegne og ikke være så negativ !!
En setning som jeg har hørt mer enn en gang mot både meg selv og andre som er åpne om hvor tøft og sårt dager som morsdag eller andre merkedager kan være.
Dette er helt på trynet!
Å påtvinge mennesker å føle glede på en dag som river hardt er rett og slett bare slemt. Man sier basic at følelsene andre har ikke er godtatt fordi dem er «negative» på en dsg man skal føle glede.
Merk deg ordet SKAL…

Jeg var selv ikke vanlig og daglig mamma. Men avstandsmamma. Jeg sa klart ifra til folk at orker ikke. Og ble møtt med en temmelig nedlatende Tone om å bite i meg for skulle jo ikke ødelegge for andre.
Jeg har feiret morsdag med andre sine barn. Alene og stengte meg inne.
Jeg har hatt det vondt!!

Hvorfor ikke anerkjenne denne dagen som begge deler? Noen savner sine nære på slike dager. Noen liker ikke feire osv osv.
Og for de som har mistet så føles det ekstra vanskelig når det skal trykkes i ansiktet uansett hvor man er.
Høres hardt ut og ja det er hardt.
Alle som føler sårt respekterer de som ikke føler det slik. Så hvorfor ikke andre veien?

Tror mange gjør som meg. Holder seg unna Facebook osv denne dagen og neste til alle innleggene er borte i mengden av nye . For heldigvis blåser det litt over… helt til neste høytid.

Uansett ønsker jeg alle den beste dagen dem kan ha denne søndagen. Lag deg en dag DU ønsker og kan takle. Ikke gjør noe bare fordi det er forventet.

-søndag

Å grine på dassen..

Eneste stedet om dagen hvor tårene kan få fritt spillerom akkurat nå er når jeg sitter på do. Et sted ingen forstyrrer eller tror at jeg gjør sånt. Men for meg er dette ikke noe nytt. Jeg har grått bøtter og spann på mer toalett enn en med kroniske magesmerter..

Så lenge jeg kan huske når angsten stod på som verst brukte jeg det å gå på do som en redning fra de stedene jeg opplevde å få angst. Ville ikke noen skulle se eller høre.
Og nå er jeg litt der. For endel av mine tårer er ikke ment for andre. Men en måte å bare få ut alle følelsene uten å la det gå i sinne.

Den siste uka har ikke vært bare tårer men også endel som bare sa at jeg måtte gi meg selv pusterom og la ting komme.i et hus fullt av andre så ønsker jeg ikke akkurat nå å måtte forklare eller prate. Vil bare få gråte. Det føles sinnsykt godt.
Så da får heller dassen og jeg få et litt tett bånd igjen.

Det er ekstra godt å gå ut igjen noen kilo lettere og klar for å gripe fatt resten av dagen. Jeg er også veldig glad jeg tillater meg å ha en slik krykke. Mitt sted.
Å gråte foran andre bryr meg egentlig ikke men å gråte så mye som jeg trenger nå er mer for egen terapi.
Få det ut!!

Hvor gråter du dine skjulte tårer??

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top