Etter 2 år kom svaret!!

Venter på svaret

Ja her satt vi i dag. Nok en runde på sykehuset. Sykehus nr 3. time nr ørten uten å ha kommet så mye lenger. Men denne gangen håpet vi det skulle snu.
Mannen med 3 revmatiske sykdommer endte opp med enkondromer(godartede svulster ) og betent sene i hofta. I snart 18 mndr er utallige medisiner og sprøyter satt.
Ambulanse og akutthjelp for smerter.
Jobben mistet.
Livet satt på vent.
Eksistens ble et faktum mens han hver dag kjempet på. Smerter er ikke for pyser.

2 timer senere og noen skjemaer så kom svaret.

-Vi tar en sjans og operer deg. Hele hoften blir byttet ut.

Jeg så ansiktet til min utslitte mann måpte. Dette har han drømt om og nesten ikke våget å håpe på. At endelig skal noe gjøres som kan gi han mer av livet tilbake.
Jeg ville gråte av lettelse men vi begge har nå i etterkant snakket om at dette føles nesten surrealistisk . Er vi virkelig kommet dit? At hjelpen kan hjelpe?

Så hva skjer nå da?
Nå er det mer venting. Litt mer timer for informasjon og forundersøkelser.
Å bytte hofte er ikke inn og ut samme dag. Men mange dager innlagt for så å sendes på uker med rehab og deretter opptrening.
Men nå vet vi. Nå kan vi våge å håpe…

Noen tårer ble det jo… og en sjokolade
Vi kan det å feire;)

-lettet og sliten med godt mot

Pappatid og daglig kaos

Den som sa at å kjede seg er sunt pleide jeg bli sur mot. Men nå skulle jeg gitt mye for å få litt kjedsomhet. Armene burde multiplisert seg og døgnet fått 12 timer ekstra.
Når får vi flyvende biler og tidsreiser sa du?
Vel, dagen startet med å ha glemt vekkeklokke (gubben husket) så bråvåknet.
Iskaldt hus og dobbelt så dyr strøm men denne dagen skulle bli bra åkke som!!

Handle, lage kaffe og endelig litt etterlengtet tid med pappa og hans fru. Sist vi så hverandre var det varmt nok til å sitte ute.. Igjen.. ikke tid nok..
Lunsj og skravling vel etterlengtet.
Jeg har vokst opp uten pappa og fikk et godt forhold først ette fylte 40. Nydelig mann den pappaen min;)

Senere kjøring for å skifte litt olje og filter på Melis(aka Volvo v40) og deretter pannekaker med obligatoriske tomatsuppe. Med makaroni selvsagt.
Resten av kvelden har bare surret bort i å lete etter det forsvinnende liggeunderlag og øks da jr skal på tur ut i guds frie natur.
Og hva er vel en 16 åring uten at dem kommer med listene i siste liten? Lage litt spenning vet du..

I seng føre 22 og klar for ny dag i morgen bak rattet, i telefonen og håndballkamp.
God natt;)

Brødskiver til middag og håndball

God kveld fininger

Sitter her med gubben og han sier han er litt drittlei. Sliten og venter på bedre tider. Hva nå enn det betyr.. den som venter får se.

Søndagen ble alt annet enn rolig. Egentlig er disse dagene fylt med bena på bordet, fjernkontrollen og skikkelig søndagsmiddag. Men siden jeg nå har blitt sånn supermamma igjen til en på snart 17 som har oppdaget den vakre verden av håndball så ble det tidlig opp for å kjøre han og lagkamerater til nyåpnet hall. Deretter hjem og late som jeg fant søndagsmooden.

Middagen ble litt borte da telefonen ringte non stop og jeg rett og slett føler noe mangler når jr er ute av huset. Plutselig løp tiden og to raske brødskiver ble slukt på vei til kamp.
Men for en kamp. Skryt skryt ..
Stemningen stod i taket. Jubelen og bjeller som ringte mens mål etter mål kom inn.
Jeg er visst en sånn smågal mamma som skriker høyt(ja gubben også).

Hes og svett etter klappingen og rop ble det endelig tid for at jr kjørte oss hjem(øvelseskjøringen trappes opp nå) og nå er bena høyt. Eller kranglet litt med budsjettet som jeg synes mangler noen nuller etter inntekten men hvem synes ikke det.
Får heller ta det i morgen. Gidder ikke miste nattesøvnen over noe jeg ikke kan styre…

Snart klar for ny uke og hurra meg hei nå skal vi snart få litt svar.. håper vi… tror vi… gir pokker ikke opp altså.

Ha en sykt bra uke som kommer. Og pakk dere inn for nå kjem kulda tilbake att;)

#værærlig

Er du ærlig mot deg selv?
Eller bare følger du bølgen litt og håper på at noe skal ordne seg til det bedre rundt neste sving?

Selv er jeg skikkelig usikker på hvor jeg har vært, hvordan jeg har tenkt og ikke minst hvor styrkene mine egentlig ligger. Føler jeg må starte et sted.
Inspirasjonen fant jeg i en serie «The Bold Type» . Traff mange ganger på hva jeg tenker og føler.
Når en av hovedpersonene laget #værærlig i sin egen kampanje for å hjelpe seg selv tenkte jeg at dette er noe for meg.

Dette er faktisk noe jeg gjør mest for meg selv. At andre henger seg på er rått å se. Om det er 10 eller 1000 er ikke så farlig. Det handler om å skape noe som endrer tankegang og levemåte. Ikke de store men små tingene.

Jeg var happy mange ganger i dag. Men også lei og trøtt osv osv. er liksom ikke bare en følelse hele dagen. Det jeg merker er at jo mer ærlig jeg er mot meg selv om hva jeg faktisk føler og ikke hvordan jeg burde hatt det så er ting en smule lettere å akseptere.
Make sense??

Så dagen i dag har vært alt fra røde kinn etter endelig å ha klart å vaske her hjemme. Hatt litt energi til overs vite at for hver dag så nærmer vi oss svar og kanskje til og med mer ro..
Jobber med meg. Min tid og mitt.
Finner jeg alle svarene?
Nei langt ifra. Derimot finner jeg kjernen og hvordan jeg ønsker det skal ende. Noe å jobbe for.

Så #værærlig du også;)

Vinterferie gitt oss av nav

Hallo alle og søndagen er her.
Dagen føre noen får ferie mens vi andre er ferdige.
Ferien vår ble aktivt sponset av nav med tilhørende sofasliting, klesvask og kjøring til trening og møter.
Medfølgende tur på apoteket og en aldri så liten kaffe som man vet gikk litt over budsjettet vi hadde fått.

Vurderte vaske bil men minusgradene gidder ikke flytte på seg enda så den utgikk denne uka .prøver igjen snart. Ser da fortsatt fargen på bilen.(grå så litt inkognito)

Gutta har fått utført imponerende mange timer på rævva med nye spill, liten fylletur på 20 åringen hvor vi er sjåfører og ellers har vi levd som alle andre uker sponset av nav.
Vi sitter som vi pleier hver ferieuke og håper på «neste år». Samme som vi sa om bryllupsreisen da vi giftet oss for 4 år siden… vel, vi lever i håpet, bruker pengene vi er sinnsykt glad over å ha på melk og brød og de vakre strømregningene som kommer av å holde stumpen såpass varm vi merker forskjell på inne og ute.

Søndagen i dag bare latet vi oss med kebab (hjemmelaget ), serier, gaming og som dreven husmor ble klesvask prioritert. Nå er vi klar for ny uke med mer møter, jobbvurdering på gubben, og legetime . Ny spennende uke for de med lønn fra nav..

(Fortsatt veldig glad for de pengene altså)

Håper alle har hatt/vil få en fin ferie. Nyt solen og gled dere mot vår hvor alle varmeovner kan skrus av..

Husker vi lo av de gamle som måtte sove ettermiddagsdupp

«Tenk å være så gammel at du må sove så tidlig a»
Vi lo litt og hadde null peiling.
For jaggu er det å duppe på sofaen etter rundet 40 en snabla digg luksus.
Du tåler ikke like mye som før.
Kroppen sier at her skal man kapitulere til en myk firkant som kjennes som lambi rett mot kinnet.

Man setter på en serie man tror er spennede nok for skal jo bare slappe av litt etter middag.
Borte vekk…

Denne gangen er det jeg som fiser av. Ikke noe jeg gjør hele tiden men i dag hadde jeg ikke sjans til å holde meg våken.
Jeg må innrømme at hvis alle ferier er som denne står jeg over. For hvem har egentlig ferie? Ikke vi foreldre.

Sånn helt ærlig tror jeg at siste 12 mndrs kjør begynner å gi meg ikke bare grå hår men kroppen føles 15 år eldre ut enn den burde.
Sove og hvile begynner tidligere hver kveld og holde seg våken på natta på vinteren er totalt fraværende.

Uansett er det helg. Tacoen fortært og den lille godteposen som gir samme dårlige samvittigheten står på bordet.
Jepp det er fredag.

Ha en god en folkens;)

Dikt til haterne

Jeg og mannen min sitter ofte og leser om folk og. mottar selv både shaming og negativitet rundt det å vøre syk og uføre.
I går datt det ned endel ord jeg satte sammen til et dikt/sang om temaet .

Et samfunn burde bygge opp og huske at vi alle kan trenge hjelp.

Les og kommenter gjerne..

Kjenner noen seg igjen???

NOK!!

Haterne lytter aldri for å forstå
men kun for å finne litt mer å hate på.
Å vrenge og vri på alt som blir sagt
så dem etterpå kan spy det ut i forakt
For mennesker dem faktisk aldri har møtt
men mener dem vet alt om fra dem ble født

Det nytter ikke å si noe imot de som hater og tror
Da mangler du innsikt og bebreides for alle ord
Det snakkes uten tanke på konsekvens eller sannhet
For slikt er ikke viktig når ekkokammeret samles
For ekko er det vi dessverre nå har fått
Mens andres ønske om å bli respektert blir temmelig raskt avslått.

Samfunnet driver en skinnhellig krig
hvor enkelte grupper skal straffes og kjenne det svir
Om du blir utsatt for traumer eller er så dum å bli syk
Skal du hates på for navere er jo så jævla dyrt

Hateren kommer med lange taler
Om svindlerne på nav og dems løgner og planer
Om uføre og leve fritt på staten
for er det ikke det alle latsabber forlanger
Dem kommer med ord som fester seg som sannhet og her er litt av dem enkelt satt sammen:

Er skatten vår du snylter på din jævla latsabb
Du gidder ikke jobbe men vil gjerne spise samme mat
Som oss som jobber fra åtte til fire
Så sitter du der hjemme på rævva og glemmer å vise
Som sant er , at du egentlig bare ikke gidder
For gjett om vi har gjennomskuet deg
Din svindler og gnier
Bare ekte arbeidere har skikkelige verdier
Og her får du trygd fordi du sutrer og griner

Ønsker du noe får du jobbe for faen
Jeg er lei av deg din svindler og naver
Vi må stramme inn krava
For å få av staten er for lett
Når de syke kan reise til syden og på fester blir sett
Uten antydning til smertene de påstår de har
Og gjett om vi skal fortelle dette til nav
For kan du drikke kaffe og trene flere dager
Skal du jaggu meg jobbe og bidra og ikke forbli en giddalaus naver

Slike ord blir slengt etter altfor mange
Som sliter seg gjennom både skam og anger
Man ønsker kun å jobbe og bidra som før
Men ber man om litt hjelp møter man nav med stengt dør
Send en melding og vi svarer om 3 dager
Og gjør du ikke nok
Trekker vi for antall dager
Man skal bevise og bevise ar man faktisk burde få
Nok til å leve av når man uten jobb igjen står
For jobben ble borte og dermed lønna
Men ifølge de som er eksperter så finnes det alltid litt mer man kan gjøre

Alle har litt restarbeidsevne og krefter som forventes
At skal settes av til jobb mens resten av livet bare kan vente
Familie og kropp er ikke lenger relevant
For verdien av et menneske måles i jobben du kunne hatt
Men Ingen tar hensyn til hvem du ellers er
For tjener du ikke de rette pengene
Er du egentlig bare til besvær

Så la oss sette på kartet kampen for å få
Verdien på et menneske uten at det foran må stå
NOK!!

Skrevet av Tina

Ja hva skal en si…

Startet dagen fresht og logget meg inn på en snap jeg ble spurt om å gjeste på. Fmogmeg. Trivelig skulle dette bli og temaet er mat og fibro, noe jeg absolutt kunne skravle lenge om.
Vel, hadde jeg enda klart å tenke litt med mitt surrete fibrohode ville jeg husket at i dag var det ikke den 23 så hadde jeg sluppet å sitte å lure på hvorfor jeg ble logget ut hele tiden. For noen andre drev nemlig å logget inn:
den som faktisk skulle snappe i dag!

Vi lo litt av det og jeg tenkte at jeg fikk bare gyve løs igjen i morgen. Men hva skulle jeg nå gjøre denne dagen? Måtte lissom bruke hodet på nytt, endre listene og prøve å huske om jeg hadde glemt noe.
Fikk jeg gjort noe av det tror du? Veldig lite. Kroppen har slått seg vrang, ble masse kjøring hit og dit. Gubben fikk en smell og dermed endte min karriere i kveld med varmeflaske, ei pille og Netflix i sengen kl 20…

Jeg er rævva på å ha fibromyalgi eller være dårlig generelt. Men får håpe jeg lærer tilslutt.

Uansett ble både unger og gubben servert middag, klærne vasket og oppvaska tatt .jr kjørt til og fra trening og alle er egentlig tatt vel hånd om. Dermed tillater jeg meg å slenge meg i sengen for å bare være litt sutrete med mine egne problemer en liten stund.

Fortsatt god lillelørdag:)

Den viktigste tiden på døgnet for meg.

God morgen og god fastelaven.
Baker du denne søndagen eller gjør du som meg med ferdigkjøpte boller og visper litt krem?
Jeg feirer veldig få helligdager men prøver å ha noe som f eks fastelavensboller eller påskeegg til gutta selv om dem er store . Jeg tenker man skal lage dagene slik man ønsker selv jeg.

Morgenen er en viktig tid. Ikke bare for meg men for meg og gubben som par. Slipper ut kattene og ser nyheter føre noen andre i huset våkner. En kopp kakao eller te (kaffe er for voksne og det er vi visst ikke enda)mens vi skravler og leser litt på telefonen.

Helgen gikk veldig fort denne gangen og lurer litt på om jeg fikk så mye gjort egentlig her jeg sitter nå med håret til alle kanter. Også en liten greie morgenen brukes til for min del. Tenke over hva som skal skje og ikke skjedde. Jeg lager lister i hodet jeg sjelden rekker følge men tanken er god da…

Men denne søndagen er det ingen planer bortsett fra den obligatoriske rydde kjøkken og vaske ulltøyet til jr som skal på tur til Trysil i morgen. Vinterferie og greier så da må det jo skje litt.

-kaffeskål og god fastelaven

Dra hue ut av rævva!!!


Debatten må opp og frem..

Enkelte må få hodet ut av rævva og få seg litt oksygen… For lufta virker sinnsykt tynn der dem lever. Jeg blir flau og virkelig småuggen av å se hvordan folk behandler andre. Har vi ikke lært bedre?
Hvorfor hater du på andre syke?

La oss se litt på denne saken:

Hva skjer når mennesker med usynlige sykdommer ber om hjelp!???

Jo dem får høre dem tar penger og tid fra de «ordentlige syke».?
Hvor i verden ble det greit å sette prislapp og skala på mennesker man hverken kjenner eller er har som pasient.

Samfunnet er fullt av fordommer, hat og dette blir ikke bedre. Vi ser behovet for hjelp blant folk i alle aldre og med både fysisk/psykisk sykdom øker . Mens hjelpetiltakene minsker. Midlene er ikke der. Ikke nok personell osv osv.
Men trenger vi da virkelig enda mer problemer ?

Hva får et menneske til å fortelle et annet at dem ikke fortjener eller har behov for hjelp?
At du tar livet av andre fordi du f eks ringte ambulanse?
Nå er dette de ekstreme tilfellene men noe vi personlig har erfart.

Når man har vondt eller trenger hjelp blir man i det offentlige oppfordret til å søke hjelp. Men møtes altfor ofte at du ikke er syk nok eller dem ikke ser behovet på nåværende tidspunkt. Terskelen blir da for mange enormt høy føre dem tør søke hjelp igjen. Vi skaper en bølge av usikkerhet og følelsen av å være til bry.
Denne følelsen er ganske vanlig fra før for mennesker med kroniske lidelser og smerter.

Så har vi de som skriker høyt om hjelp selv etter mange avslag. Som snakker åpent om hvordan det er å leve med sykdommer og dermed er det snakkis blant uvitende mennesker som elsker å sette pris og verdi på andre.
Dette deler dem gladelig på forumer eller i kommentarfelt på innlegg hvor mennesker våger å være åpne.

Folk er så stygge. Sjalu og unner ingen noe med mindre dem jobber 8-16 og «bidrar» til samfunnet. Du snylter og syter. Dem kaller det å marinere seg i egen sykdom som
Visstnok er et valg!!

Jeg er glad det er mange med vett og viten som er mer enn ivrige på å vise og endre denne trenden med å shame spesielt usynlig syke!!!
Alle mennesker har verdi og fortjener hjelp når du har vondt.

Vis heller glede for de som får hjelp. Vis støtte for de som sliter. Ikke tråkk på mennesker bare fordi du har bestemt dem ikke gjør eller er slik DU mener dem skal være.

Medmenneskelighet !!!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top