fruatil

Blogg23.12.2023

Bryllupsreise … bare 4.5 år forsent😂

MALTA.. WE ARE BACK❤️

Veldig etterlengtet, herlig og sinnsykt spontant . Men dette er oss i et nøtteskall. Vi kan ikke planlegge så mye på forhånd, for da kan du vedde på at noe går helt på trynet.
Ironien her er at veldig lite gikk som planlagt selv om vi bestilte og reiste på 1 uke…

Først kom snøkaos i Tyskland så flyet ble innstilt og senere bare flyttet far Tyskland til Sveits. Den var grei og bare noen timer senere enn planlagt.

Så fant vi ut at i bestillings-koma så ble det en feil på antall dager på hotell kontra flyreisen så ferien ble brått 3 dager kortere enn vi først valgte. Null stress, sånn måtte det gå. 10 dager ble nok tenkte vi.

Selve ferien var innholdsrik og vi fikk endelig sett alt igjen. Etter å ha bodd på Malta før i over 2 år så kjenner vi øya. Kjøpte bussbillett for 7 dager og reiste dit neste tok oss.

Og Malta leverer som alltid. Sol og 27 grader flere dager. Julelys, musikk og boder overalt . Uansett hvor vi reiste gant vi igjen alle de tingene vi pleide elske med å bo her. Nemlig menneskene og de helt randomme samtalene som endte med mye latter og smil.

Selvsagt ble jeg syk noen dager , men da tenkte været å hjelpe med å gi oss 2 dager med piskende regn og vind. Så hotellrommet ble vel brukt. Varmt bad og takeout👏

Jeg kunne delt så mye om Malta og vpr reise før. Men ord kan ikke beskrive den kjærligheten vi har for denne øya. Så slenger heller med flere bilder og der kan dømme selv❤️

Og så må vi jo ta med at da vi skulle reise hjem, ble flyet stående med oss inni, på bakken , i 3.5 time. Fikk ikke mat, men en liten flaske vann. Det merkelige var at bakkemannskapet var «forsvunnet». Ingen visste hvor og dem måtte kontakte noen for å komme og få baggasje og alt i flyet. De som kom hadde ikke dette som fast jobb så det ut som. Og da siste kontainer skulle på, ble luften ødelagt😂jeg tuller ikke. Så måtte det leites etter en ny.
Kapteinen kalte dagens hendelser «murphys law « og vi var enige.

Men vi kom oss hjem, møtte snøen som lavet ned og er enige om en ting :

Vi skal absolutt flytte tilbake til Malta når gutta er voksne og ute av redet. Dette gjorde oss godt på så mange måter. ❤️

Ønsker du følge oss på sosiale medier for mer om vårt liv så heter vi

Betinamarlen på snap og Instagram

Swachle_ på snap og Instagram

0 kommentarer

Blogg23.11.2023

Blir jeg syk av å trene??

(Gammelt bilde )

Jeg lurer oppriktig på jeg, kan man bli syk av å trene?
Føles som hver gang jeg endelig kommer meg tilbake på studio og finner litt rutine, så tenker kroppen at: neida dette gidder vi ikke. Her slenger vi heller på litt feber, hodepine og sofatjeneste.

Greit nok jeg hverken er den sunneste, mest trente eller har en frisk kropp fra før, derimot så føles det som dette er en gjenganger.

Så jeg googlet litt, farlig men det gjør vi jo alle , og det står jo at man får dårligere immunforsvar etter tyngre treningsøkter!! Jaha???
Så min allerede halvslitne kroppen full av fibrosmerter som er ganske så avhengig av trening for å ha mindre vondt, skal lettere bli syk pga trening?

Forstå det den som kan… og jeg sliter med å både tro og akseptere dette. Så om noen har noen smartere og mer rette svar på hva dette kommer av så taes det imot altså…

Men men. Jeg ligger her og pleier denne skrotten til feber osv er borte og så gyver vi løs på nytt. Den som gir seg er en dritt..
Kos døkk videre og slit med helsa…
Snart jul a gitt…
Men vi tar helg først eller hva??😁

0 kommentarer

Blogg20.11.2023

Ommøblerer… igjen..

Hei hei.
Gåt litt tid mellom hvert innlegg fra meg og grunnen er rett og slett at jeg mister hele kreativiteten når det kommer til å skrive. Når man har en så aktiv snapvlog så deles jo så mye der, og jeg sliter litt med å fordele infoen på to steder.

Men hva skjer hos oss nå?

Etter vannlekkasjer og langvarig sykdom har vi nå falt til ro litt. Økonomien fikk hjelp med refinansiering og nå puster man igjen.
Mitt lille i-landproblem ble nå

«Hva skal jeg driver med?»

En rask titt rundt i huset sa meg raskt at her passet ikke ting sammen lenger. Ihvertfall ikke i mitt hode. Så jeg ommøblerte på stue og spisekroken… igjen… byttet ut skapene…igjen😂
Og maling… sort maling … nevnte jeg at jeg liker sort maling???

Her ser dere før og etter bilder av skapene jeg hentet gratis på Finn.no:

Og en ting til er nå oppe. Nemlig ny lampe. Og da snakker vi NY. Jeg som aldri omtrent kjøper nye ting så ble lamper det jeg sparte opp til. Og med min flaks så er jo tiden nå med opptil 70% og vi snakker mye avslag på denne nå.
Hva synes om denne?:

Her er hvordan kroken så ut før:

Jeg er langt ifra ferdig og tipper jeg aldri vil bli helt fornøyd heller. Men følg med for kommer sikkert mer bilder på flere ferdige prosjekter. Og mesteparten hos meg er hentet gratis eller kjøpt sinnsykt billig ,pusset opp selv eller gjenbruk av eget interiør .

Jeg er ganske impulsiv og ubestemmelig av meg, noe som er både pluss og minus. Men jeg får noe å drive med. Som før var min greie. Jeg håper jeg kan inspirere andre til å gjøre ting på sin måte. Tenk så kjedelig om alle hus så like ut inni??🫣

-Betina Marlen❤️

0 kommentarer

Blogg18.10.2023

Det ordnet seg🙏

Er det noe vi alle er enige om , så er det st ting sjelden går slik man planlegger det. Men å planlegge for sykdom som resulterer i å miste jobb og inntekt går ikke. Da heller ei å planlegge strømpriser,renter eller andre priser som skulle skyte til himmels på en og samme tid.
Vannlekkasjer og hull i taket inne og ute var heller ikke noe man kunne forutse .

Men vi holdt ut. Vi ga ikke opp og prøvde alt som fantes av muligheter for å kunne si til oss selv vi virkelig hadde gjort alt.
Vi har solgt bil og andre ting. Sammen som en familie har vi stått i alt.

Nå fikk vi en hjelpende hånd. Etter måneder med venting ble det innvilget hjelp av husbanken så huset kan beholdes. Vi satt med en fot ut døren og endelig ble vi hørt.
Å kunne fortelle hjemme at dette ordnet seg ble en tidlig julegave. Vi fikk lønn for alt strevet .

Alle problemene er ikke borte. Penger tar ikke vekk sykdom. Men det letter på endel andre ting. Man har råd til det som trengs i en helt vanlig hverdag . Vi tar ingenting for gitt, eller forventer at noen andre skal løse våre ting. Men vi våger å søke hjelp. Og vi våger å vise at også vi kan slite.

Så i dag har jeg endelig fått satt på plass spisestuen etter 3 mndr med snekkere og malere. I tillegg til Taktekkere ute og mange store utgifter. Å se spiseplassen klar for familiemiddag igjen var en sinnsykt stor glede. For er det som betyr noe. Å ha et trygt hjem hvor man kan gi barna mat og varme.

Jeg vil også benytte sjansen til å takke alle som støttet oss på spleis så vi fikk fikset taket inne. ❤️ Dere er en fantastisk gjeng mennesker og jeg vil aldri kunne få takket dere nok..

-Betina og Anders❤️

3 kommentarer

Blogg25.09.2023

Jeg savner å skrubbe gulv

Mandagen kom og jeg skulle ønske jeg kunne si det ikke synes helgen har vært lang…
Neida huset er hverken møkkete eller flyter over med rot,men etter min standard så er dette ikke godt nok.
Jeg sa på snappen for litt siden at jeg er stolt over alt jeg får til ifht situasjonen , og jeg hviler som legene ba meg om. Men nå kjenner jeg at det føles urettferdig at jeg ikke kan ha energien eller muligheten til å gjøre det som er den beste terapien :
vaske !!

Dagen i dag ble brukt til handling, serie, middag og så mer serie. Og litt pleie av syke folk imellom der.

Jeg vet og velger at dette er forbigående så et sted stopper dette tullet med å hvile mer enn jeg vil gjøre som pensjonist på gamlehjemmet.

Som mamma og kone forventer jeg nok en høyere standard fordi jeg vet jeg egentlig kan. I teorien … i praksis så ligger jo ikke ting lenger tilrette for dette tempoet og hardkjøret jeg alltid har hatt. Ihvertfall ikke for øyeblikket .

For jeg savner å ligge på kne å skrubbe gulvene , pusse vinduene hver uke eller organisere klesskap og skuffer. Den delen av meg er der, bare i hodet.
Den roen og gleden denne delen av meg pleide å gi koster nå mer energi og gir mer smerter, så hva gjør man da?

Var så heldig jeg fikk frozen shoulder for 2 år siden, noe som enda merkes på enkelte gjøremål. Da skulder nr 2 nå har fått slimpsebetennelse (venter på helt sikker diagnose med MR neste måned) så ble vaskingen enda mer vondt å utføre.
Jeg gjør det skikkelig enkelt for meg selv😂

Jeg føler seriøst jeg snart ikke duger til noe særlig. Kan ikke kalle meg husmor tenkte jeg her om dagen. Isåfall en som strøk på husmorskolen🫣 Joda jeg vet hva og hvordan men der stopper mye.
Tenk å savne noe så lite sosialt som å skrubbe noe?

Vel, jeg både vasker og rydder. Det tar bare sinnsykt mye lenger tid. Må hvile oftere. Man lærer seg å gjøre ting enda smartere, ikke hardere.
Er hverken 20 eller har en kropp som gir meg samme mulighetene som før. Jo fortere jeg aksepterer dette, jo lettere for meg selv.

Men… jeg føler for å sutre litt til. Over vaskefilla som ikke lenger er min terapi så jeg må finne noe nytt..

– #pent brukt 79 modell med slitne reservedeler søker ny hobby🤞

0 kommentarer

Blogg24.08.2023

Når dem ler av din smerte..

Ikke alle mennesker som smiler til deg er din venn.
Hørt det før?
Erfaringsmessig så er det faktisk slik at de som snakker ned andre eller dems liv ikke har alt på stell de heller…
På seg selv kjenner man andre?
Når det er sagt så tenker jeg vi burde snakke om en ting, nemlig de som lager underholdning eller ler når noen andre opplever sorg, smerte eller en vanskelig livssituasjon .
Det skjer nemlig oftere og mer åpenlyst enn mange skulle tro. Å bli ledd av om du ikke får til ting starter allerede i sandkassa. Der kommer som oftest voksne inn og redigerer barns oppførsel. Viser dem hvordan vi er snille og heller hjelper hverandre. Vi spør ofte barnet som ler :
«Hvordan ville du følt om det var deg de andre lo av??»

Så hvorfor skal da voksne le eller snakke ufint om andre mennesker som ikke får til noe , selv etter de kanskje har forsøkt alt. ?
Hvem skal si ifra og stoppe dette?

Alle kan havne i ulykka. Om det er å miste jobben, hjemmet sitt eller bli dumpa. Eller kanskje man våget å gjøre noe nytt men fikk det ikke til. Så da sitter man der og prøver å løse problemet. Noen må be om hjelp.
Av samfunnet eller venner og familie.
Og heldigvis finnes det mange som kaster seg rundt for å hjelpe.

Hvem av dem er du?

Er du den som føler deg så svak selv du må le av andre som sliter? Eller er du den som ville gitt siste skjorta du hadde om noen andre frøs?? Finnes en mellomting her selvsagt, men poenget tror jeg kommer frem.

Å hjelpe betyr ikke alltid penger eller materialistiske ting. Det kan være et støttende ord, en klem eller spørre om du kan gjøre noe for den/de det gjelder.
Ditt bidrag kan snu hele situasjonen ..

Andre veien så skaper man skam og enda dårligere følelse i en allerede sår situasjon. Man kan være den som tar siste håpet til barnet, kollegaen eller din egen partner og venn. Selv ukjente kan du ødelegge mye for ved å flire, leke bedrevitende eller lage underholdning for deg selv og andre på andres bekostning.

I en verden hvor vi ser den ene store tragedien etter den andre skjer , trenger vi da gjøre mer skade? Hovmod og overlegenhet skaper sjelden god karma eller hjelper noen.
Sjelden det hjelper din egen hverdag heller.

Skap smil hos andre, ikke tråkk på noen som ikke har mulighet å stå rett opp der og da.
En dag kan det være deg selv som trenger den hjelpen, klemmen eller skjorta…

-ta vare❤️

0 kommentarer

Blogg28.07.2023

Å lese med følelser…

Når noen leser ordene mine så lurer jeg imellom på hva dem egentlig betyr for den som leser dem.
Får de samme følelsen som da jeg opplevde det jeg skriver om, eller tolkes dem på en helt annen måte?
Vi vet at humøret eller generell sinnsstemning vil påvirke hvordan man leser andre sine ord. Og kan faktisk endre hele budskapet.

Selv leser jeg blogger og artikler skrevet av privatpersoner mer enn fra journalister som lister opp en nyhetssak. Ren info er greit å få, men ofte liker jeg de som inneholder personlige preg. Hvor stor forskjell det er på en sak fra to mennesker med sine syn. Enda dem var på samme sted og så ,hørte eller følte samme tingene.

Det er så ufattelig kult vi er så forskjellige, for ellers ville verden blitt kjedelig. Nyanser skaper debatter og nytenking. Ikke alltid like positive men de andre følge på en måte med enten man vil eller ikke.
Noen leser med skarpe blikk for å finne noe feil mens andre leser med fantasi og innlevelse. Hvem får mest ut av ordene tro…

Så hvordan treffer mine ord mine følgere? Blir dem tatt imot med nysgjerrighet, omtanke eller fordommer pga ukjent farvann?

Jeg skriver oftest blogg om de dype og mest personlige tingene som jeg selv føler jeg ønsker få ned på papiret. Det jeg synes burde foreviges for meg selv og den det måtte påvirker på helst en god måte.
Jeg tar med risikoen for både kritikk , konstruktiv og litt mindre nødvendig, men alt i alt føles det ganske så utfordrende å skulle dele.
Man blottlegger sine indre steder , samtidig som man lærer mye om seg selv.

Ord er makt. Man kan bruke dem godt eller vondt, og velge litt hvordan man leser det som står skrevet.
Lære, utforske og lytte med hjertet❤️

0 kommentarer

Blogg30.06.2023

Speil speil på veggen der…

Pass opp for her kommer selvskryt og positivitet på høyt nivå;)
Når jeg tok dette bildet så følte jeg meg sinnsykt bra på utsiden. Jeg hadde en litt tøff kveld så bestemt meg bare for å fikse litt på det. Alt trenger da ikke føles rævva mener nå jeg.

Dette settet kjøpte jeg på eBay for lenge siden. Er umulig å finne likt nå så jeg (noe jeg var ganske skuffet over) men er glad jeg kjøpte det den gangen.
Jeg merket hele meg endret deg da jeg tok det på. Smil i speilet kom frem …
Var det virkelig alt som skulle til??
Følte meg litt lurt av meg selv der et sekund.

Men helt ærlig så reddet det antrekket mye av kvelden. Jeg følte meg roligere og fikk unnagjort mer ting enn jeg hadde trodd.
Så en ren vinn-vinn situasjon.

Det jeg lærte her er at å finne favorittplagg kan endre en geip til et smil.
Sleng på deg noe du digger, ta noen selfier i speilet(for din egen del) og neste gang elefantdagen kommer så titt på bildene.
Du er jo smashing😀

0 kommentarer

Blogg28.06.202328.06.2023

Føler fortsatt skyld i dette…

TRIGGERWARNING !!!!

De siste ukene, ja månedene har ting snudd flere ganger. Både positivt og negativt. Jeg visste at jeg ville møte på følelser som kunne gjøre dagene litt mer sensitive enn tidligere. Og dermed måtte jeg gire opp et hakk. Nyte de positive små tingene. De bittesmå tingene andre kanskje tar for gitt har blitt ekstra viktige..

Hverdagen er ganske vanlig for oss også. Vi er ikke de eneste med sporadisk eller kronisk sykdom. Litt usikkerhet eller å måtte tenke om man er bra nok. Om det så er som Foreldre eller person. Forholdene rundt en preges jo av hvordan vi selv har det.

Jeg fikser det meste vil jeg si. Og med det mener jeg det i hverdagen. Ingen her mangler noe av det essensielle for å leve. Mat, klær osv er Fikset. Gutta møter to foreldre med tid til dem og som kan lytte, veilede og støtte mens dem finner veien i voksenlivet.
Ingen påføres noe skyld eller skam for å feile men heller heies frem for å ikke gi opp.

Mennesker med suksess er de som feilet men ikke ga seg🍀

Disse tingene manglet jeg selv i oppveksten. Og dermed så vanvittig viktig for meg å være der selv ved de små tingene andre kanskje ikke tenker over. Samtidig lærer jeg å gi slipp. La barna bli voksen, feile og ha trygghet at jeg står bak dem.

Nå nærmer min egen vei seg. Jeg starter neste uke i traumebehandling for den såreste biten i livet. Den delen jeg enda føler så sinnsykt skam og til tider skyld for. Om jeg gjorde nok. Kjempet hardt nok.

Overgrep er noe vi hører mye om og altfor mange trenger kum høre ordet så vet dem. Dem forstår uten at du sier et ord nesten.
Og de fleste vet også at skam og skyld går litt hånd i hånd . Dermed har man en ganske stor kamp pågående inni seg om man er klar over deg eller ikke.

Innerst inne vet jeg jo at dette som ble gjort MOT meg ikke var min feil. De voksne sviktet men samtidig påførte meg skam og skyld. Som jeg i alle disse årene har gitt meg selv. Stemmen deres ble min.

I nesten alle andre hendelser har jeg nå fått vekk den stemmen fra fortiden. Jeg ser meg som bra nok, sterk og fortiden er bare nettopp det. Jeg kan snakke om tingene som ble gjort og sagt uten å bli fysisk dårlig lenger. Ferdig bearbeidet …
Dermed så føler jeg jo at jeg er bedre rustet enn noensinne til å ta dette nå.

Men uansett…Tar meg liksom mer tid å bekjempe. Det har vært lagt ned som en «fake tanke» som ikke skulle taes frem som en sannhet. Hele meg visste hvor vondt dette kunne gjøre.

Så nå skal jeg altså ta det frem. Fikk ikke helt valget når hodet dro frem alle minnene, luktene og den lille jenta igjen. Så jeg må bare få dette gjort. La lille jenta bli voksen her også.
Den siste brikken skal på plass❤️

Har du noe du opplever eller har opplevd, ikke vent med å søke hjelp. Ikke gå med alt alene.
Å dele skaper trygghet der du ikke hadde det. Vite du ikke er alene eller skal skamme deg.
Et sted må man starte..

-bær hodet høyt ❤️

0 kommentarer

Blogg24.06.2023

Tar tilbake mitt eget navn .. Jeg er fri..

Jeg orket ikke mer!!

Meldinger, brev, mas og informasjon jeg aldri trengte. Det dukket opp fra nye kontoer og jeg skjønte jeg ikke ville slippe unna så lett..

Kort sagt : jeg bodde i et hjem i 13 år jeg måtte rømme fra. Jeg har slitt og sliter enda med traumene etter tiden og tilslutt fikk jeg ikke fred på annen måte enn å endre hele navnet mitt offisielt.
Betina ble til Tina og etternavnet ble endret og mikset med mannen sitt da vi giftet oss i 2019.
Dette føltes som eneste riktige på en altfor lang tid hvor reaksjonene var heftige hver gang dem klarte å kontakte meg eller noen nær meg.

Tiden gikk litt og jeg begynte å få roen.
Dessverre så var ikke alt av mine ting med mitt gamle navn fjernet fra nettet og jeg ble funnet. Både av de som jeg ikke ønsket kontakt fra , og i tillegg av noen på anonyme forum.
Sistnevnte valgte å spre dette videre uten tanke for hvordan dette kan påvirke et menneske.
Bursdager ble et helvete og jeg turte ikke åpne nesten om det kom forespørsler på Messenger eller meldinger..
Dette er mennesker som allerede har fått kontakt og besøksforbud mot min bror.
Jeg prøvde på det samme men ble avslått.
Noe som gjorde alt mye vanskeligere.

Så hva nå??

Jeg hadde valget om å legge alt på is, slette alle mine sosiale medier eller ta tilbake navnet mitt og meg selv.
Jeg valgte det siste.
Tok et offentlig oppgjør og fortalte mitt fødenavn . Det var sårt og ikke så kult når man ikke får velge selv når man skal gjøre dette.

Samtidig ble tidligere omsorgspersoner stilt til veggs av meg. Igjen.. Hvor jeg skrev ganske hardt og klart hva som ville skje om jeg nå ikke ble en dem ikke lenger kjente. Ingen kontakt på noen som helst måte.Alt dem satt på av bilder eller ting som har noen tilknytning til meg skulle sendes et sted jeg valgte og deretter forsvinne helt ut av mitt liv. Og min familie sitt liv..
Jeg var lei av å være redd og usikker.

Siden denne uken alt skjedde har jeg hatt en pågående kamp med meg selv. Alt for å komme dit jeg ville. Å kunne endre tilbake og eie navn og livet fullt ut.

I dag gjorde jeg det!!

Skummelt som fy, og jeg merker at stolthet og nervøsitet går litt om hverandre.
Så derfor endrer jeg det først på mine sosiale medier og skal bruke litt tid føre det blir gjort juridisk.

Ting gjøres på mine premisser og ingen.. ingen skal noensinne skremme meg fra den jeg er , eller fra å leve med hodet hevet.

Så her er jeg da..

Betina Marlen .. igjen❤️

5 kommentarer