Endelig sier han med det største gliset, mens han fyrer opp vår tøffe Weber grill en konge verdig (ihvertfall ifølge gubben). Grillen er en 2021 modell kulegrill i størrelse altfor liten men den funker.
Dessverre så ble grillingen en smule forsinket da grillbriketter , kjøpt på søndagsbutikk, var lite futt i og halvparten av kjøttet endte i panna.
Men mat ble det da. A mor disket opp med potetsalat og mexican fiesta ved siden av og det fikk holde. Men både mann og barn var happy og det synes med små struttende mager på sofaen etterpå.
Påsken var herved avsluttet på en perfekt måte etter rensing av takrenner, null 1 april spøker eller annet tull som stort sett pleier skje med oss.
Det er vår folkens🌸
Jeg klarer bare ikke la være å si noe nå. For de siste dagene har jeg virkelig måttet tenke på at det finnes ufattelig mange «dumme» folk der ute.
Jeg skriver dumme i gåsetegn pga det er de totalt uvitende ordene som sies som er dumme.
Jeg har den siste tiden begynt å åpne meg mer om mine spiseforstyrrelser. Noe jeg føler mye skam og flauhet over. Dette er et tema som sjelden har fått plass i mitt liv føre det blusset hardt opp igjen etter noen år hvor ting var mer «ok» .
Når man deler, forventer man alle mulige «gode råd» , påføring av skyld om f eks latskap eller å være oppmerksomhetssyk til å rett og slett «lyve».
Ja så drøyt er det til tider.
En av tingene som jeg synes er ufattelig svakt av noen å gjøre , er å bagatellisere enten smerte, sykdom eller annet som skaper utfordringer i en ellers ganske hard hverdag for mange. Å se hvor lett man kan slenge ut en setning og dermed avfeie åpenhet synes jeg vi burde klart å ha lært til nå at ikke er innafor.
Snakket med ei venninne i dag og vi kom inn på at folk mener for raskt. Spør ikke, men har en mening uten å vite eller forstå. Dette kan skape problemer for dem som velger å dele.
Så, tilbake til den siste tiden med hva jeg har opplevd Så trodde jeg at de første gangene var noen få tilfeller. Men fler enn jeg trodde kom med kommentarer på min kropp, utseende og væremåte som da tilsa at jeg var jo hverken så tynn , sliten eller så dårlig stelt at jeg kunne ha spiseforstyrrelser.
Jeg gikk etterhvert litt inn i meg selv og tok med meg alt dette. Her måtte jeg faktisk ha litt pause fra å dele mer fordi det ble ufattelig vanskelig. Jeg følte meg ikke trodd eller at jeg ikke var syk på «rett måte». Er det der vi er kommet?
Er det et antall kg eller hvordan du generelt ser ut som bestemmer dette?
I alle sykdommer eller diagnoser finnes ytterpunkter. Fra det verste til det mest milde. Man må være veldig forsiktig med å mene eller påstå noe , da man sjelden vet hele problematikken.
Så ja, jeg følte meg mer usikker nå på å dele. Fordi jeg trenger å få lov å eie dette og hjelpe meg selv ut av den vanskelige sirkelen. Ingen vet og ingen kan si. Men å mene noe skal dem alle. Var slik det føles for meg.
Jeg er heldigvis voksen og såpass sur og gammal at jeg klarer å dra meg ut av en slik negativ tankegang raskere enn da jeg har 25. og jeg velger å fortsette å dele. Jeg føler meg bedre med å åpne opp. Det er sårt og trigger til tider. Men akkurat nå så føles det som alt gjør det.
Men folkens, ikke snakk om andre sin vekt, hud, hår, klær eller annet for å si «du ser da ikke så tynn ut at du kan ha en spiseforstyrrelse . For er ikke det det handler om. Det finnes flere typer , grader og problematikker i dette.
Jeg er på rette veien. Søkt hjelp og jeg velger å være brutalt ærlig nå fremover. Jeg ønsker ikke å skade meg selv mer eller leve med denne problematikken lenger enn nødvendig.
Husk å søk hjelp om du sliter med noe. Uansett hva. Ikke bær på dette alene❤️
Da var det gått en uke siden jeg var på tur alene og hadde noen aha-opplevelser som viste seg å være både positive og negative.
Så hvordan har siste uka egentlig vært?
For jeg fikk hvile, tenkt masse og ikke minst føle litt på å være litt bare for meg selv også. Noe jeg skrev er både vanskelig , men også noe jeg savner ofte.
Dessverre skulle jeg ønske jeg kunne si jeg hadde ny giv og ny kontroll. Problemet er jo at det man trengte pause fra er der fortsatt. Tankene og usikkerheten for det man måtte føle den dagen. Det som gjør At jeg saumfarer skapene eller ikke finner stoppknappen . Men der har jeg ikke noe å stille opp med enda, selv om jeg hver bidige dag banker opp meg selv for de «dumme « valgene mine. Sitter alltid igjen med den sinnsyke kvalmen. Både fordi magen er sprekkeferdig , og fordi jeg blir faktisk kvalm av meg selv.
Å innrømme dette er ikke så lett da det gir meg mer å døyve av følelser. Så jeg var der i dag da. Og i går. Og dagen føre der. Jeg starter bra de første 4 timene mens dagen enda ikke har tatt fra meg pågangsmotet. Jævla dystert ikke sant?
Skal love deg det er det .
Påsken, godiset flyter overalt, og dermed nok en rettferdiggjøring av å dytte på.. deppa er ordet.
Butikken er nå en fiende. Kjøleskapet og skapene. Jeg har egentlig bare lyst å kaste alt og ha et minikjøleskap .
Burde vel også bodd lenger unna et kjøpesenter ….
Men vi grilla i dag. Hele familien samlet med burgere og påskeegg.
Gutta mangler ikke noe, så mitt problem skal ikke påvirke dem på noen som helst måte.Og det er utrolig viktig for meg at familien skal leve mest mulig naturlig med dette. Målet er jo at jeg også skal komme dit.
Og det vet jeg skjer❤️
En fredag som startet sinnsykt tøff ende opp som en helt annen type helg. Og det handler ikke bare om dette flotte hotellet jeg ligger på eller maten. Eller badekaret, som selvsagt er konge.
Det handler om at jeg sa ja til å ta imot noe som jeg faktisk trengte mer enn jeg turte innse.
Nemlig et avbrekk. Tid til å bare være meg uten noe man må eller skal.
Ble sendt avgårde av noen av mine nærmeste som hadde gått sammen om å få meg litt ut av huset. Er dem lei meg tro??😂
Jeg kunne skrevet mye om hva som skjedde før på dagen og bla bla bla, men dette innlegget kan heller vise hvordan helgen faktisk ble isteden.
Her kommer bildene😎
Møtte min gode venninne Ann Helen (adalsjenta)for litt etterlengtet kvalitetstid. Var det noe jeg trengte så var det masse skravling, is , lunsj på Egons og gå sålene av skoa😂
Sjekk gliset… Lenge siden..
Så takk til dere som gjorde dette mulig. Til dere som gir meg tid. Handler ikke om hvor jeg er , men hva jeg er når jeg kommer hjem igjen med litt mer energi og mer forståelse for egen helse og behov.
Plaza leverer som vanlig. Oslo viste seg fra sin beste side og påsken fikk en ny start..
God helg videre alle sammen. Husk å ta en pause. Jeg bommet litt vel der kan man si. Skal jo bare, flink pike og redd for å ikke være nok kom liksom litt i veien.
Lov å knekke, bare husk du skal en vei og det er opp❤️
I morges våknet vi til et hvitt teppe av nysnø , så belaget meg på nok en sur og kald dag med inneaktiviteter. Haha gjett hvor feil jeg tok!!
Denne dagen ble knall. Den ble varm, solfylt og ikke minst med årets første grillings.
Vi reiv ut stoler og bord fra boden, børstet støv av den gamle kullgrillen og måkte all snø vekk fra terassen.
Heldigvis hadde vi noe grillmat i fryseren , så den planlagte laksen fikk vente. Hvem kaster bort 22 grader i solveggen på middag i ovnen? Angrer ikke på energien brukt på dette i dag.
Tidligere på dagen ble energien brukt på litt handling, hente post og vaske kjøkken. Og i posten i dag fikk jeg en aldri så liten overraskelse fra mamsen min:
Lekre grytekluter og kjøkkenklut som matcher fargene inne. Ei som følger godt med hva jeg trenger og liker. Elsker sånne gaver man virkelig har bruk for. Og farger 😍
Avsluttet hele greia med å rusle noen km mens jeg skravlet i telefonen, og gledet meg over å slippe den store oppvaska som uteble med grillingen . Vinn-vinn i dag👍☀️
Endel av innleggene mine fremover vil nok handle om mat og kampen frem mot å bli fri fra denne selvskadingen. Jeg advarer alltid leserne om dette så er du selv syk eller har en dårlig dag så ikke les videre
To dager på og noen dager av. Føler meg egentlig som en periodedranker. Bare med mat og drikke. Det som smaker eller ikke smaker. Betyr ikke noe, for det er jo der.
Som en alkoholiker ikke klarer ha en øl i kjøleskapet klarer ikke jeg ha noe å spise liggende. Det er faktisk en ganske forferdelig følelse .
I dag er det lørdag og gutta spurte pent om lørdagsgodt. Da startet det. Alle unnskyldinger for hvorfor jeg ikke skulle ha noe selv og alle forklaringer på hvorfor jeg måtte og fortjente å ha en stor pose smågodt. For er jo helt vanlig med snop på en lørdag?
Vi lærer fra vi er små at da kom skåla med snop. Vi lærte å dele og var helt oppslukt i at ikke bror skulle få mer enn oss. Jeg var den som slukte alt . Ikke en smule igjen, mens min bror satt og brukte lang tid. Han ertet meg med sitt og mente jeg var teit.
Selvsagt var jeg teit, men jeg var bare et barn. Med allerede store problemer med alt spiselig.
Samme problemer er i dag. Og jeg kjente nå jeg allerede er kvalm og skamfull over svakheten i å stikke hånda ned i den posen med et forsvar om at er jo bare «litt».
Jeg hadde to dager nå uten smellene med «for mye». Uten kvalmen av full mage eller den skammen. Men jeg telte kaloriene og var så sykt stolt (teit igjen) over å ligge under det jeg skulle. Så da var der jo helt innafor å smelle på. Tenkte hodet mitt.
Men jeg vet jo det ikke er greit, sunt, bra eller noe som skal fungere på denne måten.
Hver helg for pokker!! Hver helg samme dritten med å ikke fikse eller motstå. For handler ikke om sukkeret, selv om det selvsagt er enda tøffere å stoppe med. Men denne Berg og dalbanen gjør meg bare forbanna. Hele resten av dagen og helgen må nå gå med på å snu tilbake.
Ikke rart man blir sliten av å gå rundt som dette.
Ufattelig glad jeg skal i terapi neste uke så vi kan jobbe mer med grunnen til at dette skjer. Jeg vil så gjerne finne den knappen noen trykket på for å sette dette igang.
Nei hjelpe meg selv med dette.
Godiset er forresten gjemt vekk av min mann.. Og tror jeg heretter må be gutta gå selv og handle inn sånt. Det er visst min største utfordring for å overdrive dette. Som skaper mest negative følelser men også mest ro mens jeg spiser det..
Etter forrige innlegg så tenker nok både dere og jeg at dette her er det siste jeg skulle skrive om.
Men er det noe jeg elsker like mye som jeg hater så er det mat, og jeg føler at å skrive om de positive sidene er like så viktig.
Min reise med vekt og mat har vært så lang og på veien har jeg lært litt om hva kroppen liker.
I dette huset er vi så utrolig dårlige på å holde den «sunne linjen» så vi tyr lettere til posen med potetgull eller sjokoladen på tilbud. Og ja det skal sies at prisene har påvirket vårt valg av snacks . Noe jeg er lite happy for da jeg selv er veldig glad i friske bær og frukt.
Så i dag tenkte jeg at nå får det være nok. Skal jeg jobbe med meg selv får jeg starte der jeg kan, og dermed tok den korte turen over veien til butikken.
Gulrøtter og agurk med noe så enkelt som litt dip har hittil føltes som ork å fikse, men når man får det på bordet så ser det utifra min mening mer fristende ut enn tørt potetgull.
Snacks betyr ikke usunt. Så lage sine egne favoritter og her kan man jo ikke bomme spør du meg;)
Hei jeg er en overspiser… og en som spiser for lite. Hun Som spiser for å dempe alle typer følelser.
Mat er overalt. Det er nødvendig og det er for meg den vanskeligste tingen å kontrollere.
Den kontrollerer meg i perioder. Lange eller korte.
Jeg har veid 123 kg og 58. Ikke noe av dette var sunt eller bra. Kun et tegn på hva som var feil. Kommentarene kom ofte ved begge deler.en enkel kommentar kunne ta meg begge veier. Det handler jo om følelser. Vonde som gode.
Mest av alt overspiser jeg. En spiseforstyrrelse som er mer vanlig enn de andre faktisk. Lærte jeg først her om dagen.
Jeg er flau. Jeg føler meg dum fordi jeg spiser. Andre ser det jo ikke. Dem ser bare en som «koser seg».
Noen dager finnes ingen stoppknapp. Spiser til det er tomt. Spiser mens jeg graver i skap og skuffer. Mest av alt den maten som ødelegger meg mest.
Jeg straffer meg med mat.
Hvert måltid føles som noe jeg vil unngå. Samtidig som jeg bare lengter etter å spise. Bare ikke måltidene hvor vi sitter ved bordet.
Jeg ønsker ikke ha det sånn. Jeg vil nyte maten uten å inhalere som det er mitt siste måltid. Uten å kjøpe noe og gjemme unna «bevisene» etterpå.
Når maten er nede kommer skyldfølelsen . Og da må jeg ha mere mat. Føler en «sult» som egentlig ikke er der. Blir aldri fullt lissom.
Så kommer dagene hvor det ikke skal spises. All mat måles og nøye kontrolleres. Da skal all maten dagene før ut og vekk.
Har dessverre slitt med maten siden jeg var liten og opplevde at mat var en form for både straff og belønning. Nå straffer jeg meg selv med mat slik den ble av andre.
Helt på trynet. Føles så unødvendig og feil. Allikevel en helt vanlig hverdag for meg.
Jeg har vært heldig som har hatt såpass lange perioder hvor dette ikke har hatt totalt kontroll. Trent og spist Sundt og kontrollert så overspisingen ikke fikk grepet.
Så skjedde livet nå. Redsel og usikkerhet gikk over på redselen for å mislykkes. Så nå er jeg tilbake i terapi.
Vi skal jobbe med dette.
Jeg skal tilbake til andre måter å regulerer på.
Dagen i går startet som jeg fortalte i forrige innlegg ikke på den beste måten. Derfor ble resten av dagen en real opptur. Og jeg for min del fikk mer i den positive vektskåla enn på lenge.
Ble henta av min venninne gjennom ca 20 år for en middag på Egons. Dette er noe vi pleide å gjøre oftere før men unger, sykdom og livet hadde ikke nok timer..
Ble noen timer med skravling, digg mat og avsluttet med den obligatoriske kaffen på starbucks .jentedate skal ikke undervurderes..
Min yngste har begynt på håndball og laget hans har flyttet treningen i ny hall som ligger et stykke unna. Så nå er a mor så heldig å få sitte å se på treninger 3 dager i uken. I går var første jeg var med på og lenge siden jeg følte meg så mamma med stor M. Sikkert litt rart for noen men barna bodde borte noen år og dermed er sånne ting litt ekstra viktig. Gleden av å se dem kose seg.
(Bildet er uten han pga jeg deler ikke gutta mine på sosiale medier)
Mens vi satt der i hallen sendte brått en god kompis melding om kaffebesøk så det ble det da vi kom hjem. Nok en runde med hyggelig skravling og mimring. Gode venner og ikke minst de man vokste opp med fra 17 årsalderen har betydd mye for meg.
Vel vil si at dagen i går endte på + 50 og den la jeg meg med og føltes godt.
