Endelig sier han med det største gliset, mens han fyrer opp vår tøffe Weber grill en konge verdig (ihvertfall ifølge gubben). Grillen er en 2021 modell kulegrill i størrelse altfor liten men den funker.
Dessverre så ble grillingen en smule forsinket da grillbriketter , kjøpt på søndagsbutikk, var lite futt i og halvparten av kjøttet endte i panna.
Men mat ble det da. A mor disket opp med potetsalat og mexican fiesta ved siden av og det fikk holde. Men både mann og barn var happy og det synes med små struttende mager på sofaen etterpå.
Påsken var herved avsluttet på en perfekt måte etter rensing av takrenner, null 1 april spøker eller annet tull som stort sett pleier skje med oss.
Det er vår folkens🌸
Min mann vet dere…
Ja han kalles HR.hanekam og er kjent for sin fargerike hanekam, fargerike sokker og klær som gjør atjeg ikke mister han i butikken med det første .
Jeg digger at han gjør som han selv ønsker og gir blanke i hva folk måtte mene. Og gjett om han har fått høre det.
«Ikke aldersadekvat klesstil og hårfrisyre»
«Whitetrash»
«Midtlivskrise»
Bare noen få av alle de flotte meningene enkelte kan ha.
Men heldigvis får han mange positive også. Spesielt av de yngre. Dem digger stilen og at han våger. Jeg er enig der altså.
Men så kommer vi til tatoveringene, og ingen trodde vel at det skulle være noe annerledes🤪Han føler for å bare gi en ekstra liten beskjed og her kan du selv se hva han mener:
I 2017 tok han sin aller første tatovering , på samme sted som han tok disse på fingrene. På sin bursdag, akkurat som sist.
Dem er veldig flinke og latteren satt løst da dem skjønte hva han skulle ha😂
Han har nå 3 tatoveringer og den som er mest maltesisk, et maltakors, er ikke tatt på Malta men på Strømmen her i Norge … Ja ja får vel bare forstå at gubben har litt kjærlighet til Malta han også.
Uansett så ble det kult, mener nå vi, og nok en strategisk plassert beskjed til enkelte på plass…
Veldig etterlengtet, herlig og sinnsykt spontant . Men dette er oss i et nøtteskall. Vi kan ikke planlegge så mye på forhånd, for da kan du vedde på at noe går helt på trynet.
Ironien her er at veldig lite gikk som planlagt selv om vi bestilte og reiste på 1 uke…
Først kom snøkaos i Tyskland så flyet ble innstilt og senere bare flyttet far Tyskland til Sveits. Den var grei og bare noen timer senere enn planlagt.
Så fant vi ut at i bestillings-koma så ble det en feil på antall dager på hotell kontra flyreisen så ferien ble brått 3 dager kortere enn vi først valgte. Null stress, sånn måtte det gå. 10 dager ble nok tenkte vi.
Selve ferien var innholdsrik og vi fikk endelig sett alt igjen. Etter å ha bodd på Malta før i over 2 år så kjenner vi øya. Kjøpte bussbillett for 7 dager og reiste dit neste tok oss.
Og Malta leverer som alltid. Sol og 27 grader flere dager. Julelys, musikk og boder overalt . Uansett hvor vi reiste gant vi igjen alle de tingene vi pleide elske med å bo her. Nemlig menneskene og de helt randomme samtalene som endte med mye latter og smil.
Selvsagt ble jeg syk noen dager , men da tenkte været å hjelpe med å gi oss 2 dager med piskende regn og vind. Så hotellrommet ble vel brukt. Varmt bad og takeout👏
Jeg kunne delt så mye om Malta og vpr reise før. Men ord kan ikke beskrive den kjærligheten vi har for denne øya. Så slenger heller med flere bilder og der kan dømme selv❤️
Og så må vi jo ta med at da vi skulle reise hjem, ble flyet stående med oss inni, på bakken , i 3.5 time. Fikk ikke mat, men en liten flaske vann. Det merkelige var at bakkemannskapet var «forsvunnet». Ingen visste hvor og dem måtte kontakte noen for å komme og få baggasje og alt i flyet. De som kom hadde ikke dette som fast jobb så det ut som. Og da siste kontainer skulle på, ble luften ødelagt😂jeg tuller ikke. Så måtte det leites etter en ny.
Kapteinen kalte dagens hendelser «murphys law « og vi var enige.
Men vi kom oss hjem, møtte snøen som lavet ned og er enige om en ting :
Vi skal absolutt flytte tilbake til Malta når gutta er voksne og ute av redet. Dette gjorde oss godt på så mange måter. ❤️
Ønsker du følge oss på sosiale medier for mer om vårt liv så heter vi
Er det noe vi alle er enige om , så er det st ting sjelden går slik man planlegger det. Men å planlegge for sykdom som resulterer i å miste jobb og inntekt går ikke. Da heller ei å planlegge strømpriser,renter eller andre priser som skulle skyte til himmels på en og samme tid.
Vannlekkasjer og hull i taket inne og ute var heller ikke noe man kunne forutse .
Men vi holdt ut. Vi ga ikke opp og prøvde alt som fantes av muligheter for å kunne si til oss selv vi virkelig hadde gjort alt.
Vi har solgt bil og andre ting. Sammen som en familie har vi stått i alt.
Nå fikk vi en hjelpende hånd. Etter måneder med venting ble det innvilget hjelp av husbanken så huset kan beholdes. Vi satt med en fot ut døren og endelig ble vi hørt.
Å kunne fortelle hjemme at dette ordnet seg ble en tidlig julegave. Vi fikk lønn for alt strevet .
Alle problemene er ikke borte. Penger tar ikke vekk sykdom. Men det letter på endel andre ting. Man har råd til det som trengs i en helt vanlig hverdag . Vi tar ingenting for gitt, eller forventer at noen andre skal løse våre ting. Men vi våger å søke hjelp. Og vi våger å vise at også vi kan slite.
Så i dag har jeg endelig fått satt på plass spisestuen etter 3 mndr med snekkere og malere. I tillegg til Taktekkere ute og mange store utgifter. Å se spiseplassen klar for familiemiddag igjen var en sinnsykt stor glede. For er det som betyr noe. Å ha et trygt hjem hvor man kan gi barna mat og varme.
Jeg vil også benytte sjansen til å takke alle som støttet oss på spleis så vi fikk fikset taket inne. ❤️ Dere er en fantastisk gjeng mennesker og jeg vil aldri kunne få takket dere nok..
En fredag som startet sinnsykt tøff ende opp som en helt annen type helg. Og det handler ikke bare om dette flotte hotellet jeg ligger på eller maten. Eller badekaret, som selvsagt er konge.
Det handler om at jeg sa ja til å ta imot noe som jeg faktisk trengte mer enn jeg turte innse.
Nemlig et avbrekk. Tid til å bare være meg uten noe man må eller skal.
Ble sendt avgårde av noen av mine nærmeste som hadde gått sammen om å få meg litt ut av huset. Er dem lei meg tro??😂
Jeg kunne skrevet mye om hva som skjedde før på dagen og bla bla bla, men dette innlegget kan heller vise hvordan helgen faktisk ble isteden.
Her kommer bildene😎
Møtte min gode venninne Ann Helen (adalsjenta)for litt etterlengtet kvalitetstid. Var det noe jeg trengte så var det masse skravling, is , lunsj på Egons og gå sålene av skoa😂
Sjekk gliset… Lenge siden..
Så takk til dere som gjorde dette mulig. Til dere som gir meg tid. Handler ikke om hvor jeg er , men hva jeg er når jeg kommer hjem igjen med litt mer energi og mer forståelse for egen helse og behov.
Plaza leverer som vanlig. Oslo viste seg fra sin beste side og påsken fikk en ny start..
God helg videre alle sammen. Husk å ta en pause. Jeg bommet litt vel der kan man si. Skal jo bare, flink pike og redd for å ikke være nok kom liksom litt i veien.
Lov å knekke, bare husk du skal en vei og det er opp❤️
Dagen i går startet som jeg fortalte i forrige innlegg ikke på den beste måten. Derfor ble resten av dagen en real opptur. Og jeg for min del fikk mer i den positive vektskåla enn på lenge.
Ble henta av min venninne gjennom ca 20 år for en middag på Egons. Dette er noe vi pleide å gjøre oftere før men unger, sykdom og livet hadde ikke nok timer..
Ble noen timer med skravling, digg mat og avsluttet med den obligatoriske kaffen på starbucks .jentedate skal ikke undervurderes..
Min yngste har begynt på håndball og laget hans har flyttet treningen i ny hall som ligger et stykke unna. Så nå er a mor så heldig å få sitte å se på treninger 3 dager i uken. I går var første jeg var med på og lenge siden jeg følte meg så mamma med stor M. Sikkert litt rart for noen men barna bodde borte noen år og dermed er sånne ting litt ekstra viktig. Gleden av å se dem kose seg.
(Bildet er uten han pga jeg deler ikke gutta mine på sosiale medier)
Mens vi satt der i hallen sendte brått en god kompis melding om kaffebesøk så det ble det da vi kom hjem. Nok en runde med hyggelig skravling og mimring. Gode venner og ikke minst de man vokste opp med fra 17 årsalderen har betydd mye for meg.
Vel vil si at dagen i går endte på + 50 og den la jeg meg med og føltes godt.
